Når en av våre nærmeste dør, er det mange følelser som skal bearbeides. Ofte er det godt å søke hjelp og trøst hos familie, slekt, naboer og venner. Ved behov vil også kirkens medarbeidere kunne tre støttende til. Troen på Kristus Jesus gir støtte og håp i en vanskelig tid.
I tillegg til alle de følelsesmessige sidene, er det mange praktiske ting som må ordnes. Orienteringen nedenfor er ment å skulle gi en hjelp i en vanskelig tid:
ANSVAR FOR BEGRAVELSEN
Det er gravferdsloven som avgjør hvem det er som har ansvaret for å skaffe legeerklæring om dødsfallet, melde det til myndighetene og så stå for gravferden.
BEGRAVELSESBYRÅ
De fleste kontakter et begravelsesbyrå for å ordne de praktiske detaljer rundt gravferden, som annonsering, valg av kiste, bårekjøring, pynting m.m., men det er også mulig å ordne det meste selv om en ønsker det.
GRAVFERDSMELDING
Begjæring om gravlegging og/eller kremasjon, som er gravferdsmelding til gravplassmyndigheten, må fylles ut. Der angis navn på avdøde, den som sørger for gravferden, type grav, om kistegrav eller kremasjon, etc. Begravelsebyrået er behjelpelig med det. Gravferdsmeldingen sendes til kirkekontoret.
TIDSPUNKT FOR GRAVFERDEN
Tidspunkt for gravferd avhenging av tilgjengelighet på prest, organist og graver. I Flakstad og Moskenes kan kirkelige begravelse skje tirsdag, onsdag torsdag og fredag.
Gravlegging skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. I noen tilfeller er det ikke mulig (for eksempel hvis mange dør samtidig, eller i forbindelse med høytider) å få arrangert begravelsen innen 10 virkedager. Dersom de pårørende har sterke ønsker om å vente mer enn 10 virkedager før begravelsen finner sted, må de søke om dette. Begravelsesbyrået, eller de pårørende selv, tar kontakt med kirkekontoret og søker om dette. For utsettelse ut over 10 virkedager må de pårørende sende skriftlig søknad til kirkevergen.
Den presten som skal forrette begravelsen, vil ta kontakt med de pårørende for å avtale samtale.
ANNONSERING I AVISEN(E)
Det er helt frivillig om en vil sette inn annonse i avisen eller om en vil la dette være.
Dersom en ønsker å sette inn annonse, kan begravelsesbyrået hjelpe til med å utforme en annonse. Det kan også være til hjelp å se på andre annonser som har stått i avisen.
Hver avis har sine egne frister på når en annonse må være kommet inn for å bli tatt med i avisen.
KISTEGRAV ELLER KREMASJON
Dersom ikke den avdøde selv har tatt en bestemmelse om kremasjon eller kistegrav, må de pårørende tidlig ta en avgjørelse om dette. Dersom det er vanskelig å ta en bestemmelse, kan en ta kontakt med prest eller andre en har tiltro til for å få råd.
En kiste må settes ned på en gravplass. Dersom en velger kremasjon, er det vanlig at askeurnen settes ned på en gravplass eller i en urnelund. Det går også an å søke fylkesmannen om å få spre asken på havet eller på fjellet.
VALG AV GRAVSTED
Den som står for gravferden, bestemmer på hvilken gravplass den avdøde skal begraves. Dersom den avdøde hadde folkeregistertilhørighet i Flakstad eller Moskenes, vil begravelse være gratis i hele hjemkommunen. Dersom den avdøde også var medlem i Den norske kirke, vil dette også gjelde seremonien i kirken. For personer som var hjemmehørende i andre kommuner, vil en måtte betale en avgift.
I en del tilfeller har den avdøde eller andre i familien allerede satt av et gravsted (et gravsted er festet) Dersom den avdøde stod som fester, kan den som står for gravferden bestemme at denne graven skal brukes. Dersom de pårørende ønsker å bruke et gravsted som er festet av andre enn den avdøde, må den som står som fester gi en skriftlig tillatelse til at dette skjer.
Dersom det ikke er en festet grav som skal brukes, tas det i bruk en ny grav. I dette tilfellet kan de pårørende om de ønsker det, feste en eller to graver ved siden av den graven som blir tatt i bruk. Når den avdøde var gift, er det vanlig å feste en grav ved siden av til gjenlevende ektefelle. Den som da settes opp som fester, vil få en regning for hver grav som blir festet.
Dersom den avdøde kremeres, er det plass til 4 urner på hvert gravsted.
BÅREANDAKT
Noen ønsker å ha en båreandakt, en samlingsstund ved kista for nærmeste familie, evt. kombinert med syning av den avdøde. Ta kontakt med prest eller begravelsesbyrå dersom dere ønsker dette.
SEREMONI I KIRKEN
Den norske kirkes ordning for begravelse er en handling med gudstjenestlig karakter. Begravelsen har faste rammer, men en kan også legge sine personlige føringer gjennom valg av salmer, musikkinnslag og minnetaler/hilsener.
Dersom det er ønskelig, kan organisten spille musikk 15-20 min før klokkeringingen starter. Gangen videre i begravelsen er:
- Klokkeringing
- Preludium og salme
Minneord v/ prest eller representant for de pårørende. Minneordet planlegges vanligvis sammen med presten gjennom samtaler. Etter minneordet er det anledning for andre korte hilsninger, kranspålegging, opplesing og lystenning.
Etter minneordene er det er det mulighet for et kort musikkinnslag.
Tekstlesning fra Bibelen og salme
Kort tale ut fra skriftord
Bønn for den avdøde og felles Fader Vår
Salme
Postludium: Kisten bæres ut under postludiet, vanligvis av representanter for den nærmeste familien eller av venner av den avdøde.
(se liturgien for begravelse her)
SALMER OG MUSIKKINNSLAG
Er det vanskelig å finne salmer dere ønsker å bruke, så spør prest eller organist om råd. (du finner også en liste over salmeforslag her). Liturgien gir rom for 4 salmer: 3 i kirken og en på gravplassen. Det er vanlig å få trykket salmeark.
Kantor må få beskjed om salmer og eventuelle musikalske ønsker så snart som mulig. Ta også kontakt med kantor i god tid for å diskutere ytterligere musikalske innslag.
Kirkerommets sakrale karakter og begravelsens seremoni setter grenser for det musikalske repertoaret. Avspilling av musikk fra CD etc. brukes ikke i våre kirker. Prest skal godkjenne tekster til evt. sanger som skal brukes (ved ekstra musikkinnslag), mens kantor skal godkjenne all musikk (sang og instrumentalt) som brukes.
PÅ GRAVPLASSEN
Når følget kommer til gravplassen, blir en møtt av en gravplassarbeider, som går foran gravfølget frem til stedet hvor kisten skal senkes. Kisten settes på plankene som ligger over graven. Så kommer salmevers og en bønn før kisten senkes. Så kommer jordpåkastelse, før presten leser et ord fra Bibelen og lyser velsignelsen. Så synges resten av salmen. Ved bisettelse eller hvis været er veldig dårlig, skjer jordpåkastelsen i kirken.
Når seremonien på gravplassen er over og de pårørende forlater gravplassen, vil gravplassarbeiderne fylle igjen graven. De fleste blomstene blir lagt nede i jorden, et par buketter vil bli lagt tilside og satt som pynt oppå graven. Alle bånd blir lagt ned i graven, for at de ikke skal bli tatt av vinden og sendes langt av gårde.
De fleste bestiller et trekors hos begravelsesbyrået som står på graven frem til en stein blir satt opp, men dette er frivillig. Noen beholder korset, og setter aldri opp noen stein. Gravplassarbeiderne vil senere legge på mer jord når graven ”setter seg” og senere så til med plen.