To av kirkens ildsjeler

Da vi arbeidet med planene for Misjonsforeningen på Flakstads 150-års jubileum i fjor, gikk det mer og mer opp for meg hvor sentrale Inger Jusnes og Bergljot Rørtveit har vært og er i det kirkelige arbeidet i Flakstad.

Derfor bestemte jeg meg for å ta opp tråden når jubileet var over og intervjue damene om hva de har drevet med disse årene. Og det er ikke lite.

Vi møttes hos Inger en solfylt februardag der det som vanlig stod mat og kaker på bordet.

Jeg hadde bedt de om å ta med noen bilder fra det som hadde foregått, og selv om de klaget over at de hadde mye mer andre steder, var det rikelig å ta av.

Søndagsskolen utenfor Prestegården på Flakstad 1988

Inger kunne fortelle at hun kom til Flakstad den 26. november i 1969. Kort tid etter spurte presten, den gang Reidar Hauge Lien, om hun kunne tenke seg å hjelpe til i Søndagsskolen som ble drevet i Kirkestua på Flakstad. Det kunne hun, og snart var hun leder av den.

Den gang var det flere søndagsskoler i kommunen, og den på Flakstad var for de der og de på Bø. Og det kom en 15-20 unger på søndagsskolen.

De samles annen hver søndag, den søndagen det ikke var gudstjeneste i Flakstad. De sang mange sanger, de fortalte bibelhistorier med og uten flanellograf og de fikk Søndagsskolebladet. Og selvsagt fikk de frammøtekort med ny fisk i garnet for hver gang de møtte opp. Til slutt fikk de diplom.

Søndagsskolen på tur juni 2005

Bergljot kom til Ramberg som lærer i 1972. Også hun ble etter kort tid spurt om hun kunne tenke seg å være med som leder i søndagsskolen på Ramberg. Det tok ikke lang tid før hun var leder.

De hadde sine samlinger på skolen på Ramberg, også de annen hver søndag når det ikke var gudstjeneste. Selv om oppmøtet varierte, var de en rundt regnet 20 barn de første årene. Opplegget var det samme som på Flakstad.

Samarbeidet mellom søndagsskolene var viktig. Spesielt når det var store ting på gang som utdeling av «Min kirkebok», Palmesøndag, Høsttakkefest, sommeravslutning og juletrefest. Ungene fikk være med og delta aktivt i kirka. Og det gjorde inntrykk for andre barn å se de opptre med sine ting.

Men barnetallet gikk gradvis nedover. Snart var det ikke flere små på Flakstad, så de bestemte seg for å slå søndagsskolene sammen.

Etter hvert fant de ut at de ville bytte dag og navn. Søndagsskolen ble til Lørdagsklubben, selv om innholdet var mye det samme.

Søndagsskolen på Ramberg ca 2003

 Snart ble det også en utfordring at aldrespranget mellom de yngste og eldste ble stort. Derfor bestemte de seg for å opprette Misjonsklubben i 2002. De holdt til i Kirkestua på Flakstad og holdt på med mange formingsaktiviteter i tillegg til noe søndagsskolevirksomhet. Og så hade de et spesielt øye i retning misjon.

De fikk også være med på spennende ting som Fulanimessa i 2006 – en gudstjeneste der man hentet mye fra en afrikansk sammenheng, og fra Syng Håp-prosjektet som Sindre Eide hadde i menigheten.

Men barnetallet gikk ytterligere ned, og snart lurte de på om de skulle fortsette eller ei. Våren 2009 stoppet Misjonsklubben opp, og i 2011 Lørdagsklubben. Men de har ikke gitt seg. Bare tatt en pause.

Så selv om de er blitt pensjonister begge to, så vil de gjerne gjøre noe for de unge. Det er blitt en livsstil og de savner kontakten og arbeidet.

Men helt arbeidsledige er de jo ikke. For i tillegg til familie som de selvfølgelig stiller opp for, har de jo Misjonsforeningen. Også der tok de tidlig tak.

Misjonsforeningen hos Inger på 70-tallet

Da prestefrua, som til da hadde vært den selvskrevne lederen av Misjonsforeningen, ikke følte at hun kunne være leder lenger, overtok Bergljot i 1974 som leder av foreningen. Og det har hun vært siden. Og Inger stilte opp som kasserer og vel i praksis nestleder.

Som vi fikk et lite innblikk i under jubileet for misjonsforeningen i fjor høst er det en formidabel innsats de to har gjort også her. Det er ikke de stor dramatiske hendelsene de har stilt opp på, men det jamne, stille, vanlige, det som betyr så mye for folk i det lille, og som blir så viktig for de som er med fordi det blir en del av det trygge og kjente som årene går. Det er utrolig hvor mange kaffekopper som har vært vasket og sanger som har vært sunget.

Ikke minst er det viktig for de eldre som er med ettersom de opplever at folk rundt de blir borte og helsa setter sine begrensninger. Da er det fint å få være med i en sammenheng der de får være med uansett.

Misjonsforeningen samlet i Kirkestua, Flakstad før jubileet 2012

Selv om arbeidet i søndagskolen og misjonsforeningen er et arbeid som har foregått i det stille i alle år, så har det blitt lagt merke til.

I 2003 fikk de Flakstad kommunes kulturpris. Daværende ordfører Alf Ivar Samuelsen uttalte at det ikke var noen tvil om at dette var vel fortjent.

De har også fått utmerkelsen «Hedersfisken» fra Søndagsskoleforbundet for lang og tro tjeneste.

Hva de har betydd for troslivet i Flakstad er umulig å måle. Men at de nok har vært de viktigste ikke-ansatte medarbeiderne i kirka, er det vel ingen tvil om.

Nå er de pensjonister, men skulle et eller annet behov dukke opp, så stiller de nok opp. Om helsa tillater det.

Vi er mange som er dypt takknemlige for den store innsatsen de har lagt ned!